Her blir det akebakke, skøytebane, hagebruk og mulighet for klatring i treet til naboen!
Bjørn Hytjanstorp
lokalstoff@eub.no
Til sammen har de bosatt godt over 1000 eidsvol- linger. Kvartetten som består av to utviklere, en maski- nentreprenør og en husleverandør har spilt inn et av de mest omfangsrike og sentrale områ- dene på Råholt.
Eiendommen er i overkant av 100 dekar, og binder sammen de etablerte boligområdene Kroken og Vestenga. – Dette vil jeg si kan bli et av de største og mest spennende prosjektene i Eidsvoll på lang, lang tid, sier Ole Martin Almeli, som sammen med Eirik Nord- eide, Shane Christian Matheson og Stian Sandermoen står bak planene de ønsker å realisere rett vest for Råholt kirke. Nordeide ønsker å informere om hva som står i høringen fra Eidsvoll kommune. – Vi som utbyggere er naturlig nok opptatt av forutsigbarhet, og i høringen heter det blant annet; «Ny arealdel og sam- funnsdel tenkes videreført med et 11-12-års perspektiv. Det skal åpnes opp for å vurdere å ta inn nye utbyggingsområder».
Langsiktighet og forutsigbarhet Shane Christian Matheson leg- ger til at oppdatering og rulle- ring av planene i Eidsvoll kom- mune har vært variabel og in- konsekvent over tid. – Det gir samfunnet, med be- rørte naboer, politikere og ad- ministrasjon unødige vansker og lite forutsigbarhet. Slikt blir det ofte krangling av! Kommu- neplanen er kommunes viktig- ste overordnede plan. Den sty- rer all planlegging i kommu- nen. Hensikten er at samfunnet får en retning som gir langsik- tighet og forutsigbarhet i både politikk og arealbruk, mener Matheson.
Offentlige behov – Kommuneplanen består av en samfunnsdel og arealdel, for- klarer Matheson. – I Eidsvoll har vi et åpenbart behov for holdbar struktur og planlegging. Hvor skal skolene ligge? Skal vi utvide eksisteren- de skoler? Hva er reelt behov i perioden? Ny arbeidskirke? Al- dershjem? Omsorgsboliger? Gode boligområder? Nytt for- samlingslokale? Kino? Nytt bi- bliotek? Plass til idrett, korps og kor? Grønne områder, tur og sykkelstier? Høyt eller lavt? Men hvor skal det skje, undrer Matheson. – Vi trenger at det planlegges for alt dette samtidig som vi skal ta hensyn til forholdene rundt oss, ikke minst til regio- nale og nasjonale mål og førin- ger, mener Matheson, som til- føyer: – Stadig uenighet om be- hov og beliggenhet på offentli- ge bygg er beviset på dårlig for- ankret planverk. Eksempelvis kan jeg si ordet; Tynsåk, avslut- ter Matheson.
Spennende planer – I dag består området av skog, innmarksbeite, en stor privat hage som i all hovedsak er be- liggende på berggrunn. Hensik- ten med innspillet er å tilrette- legge for gode boligprosjekt med teknisk infrastruktur og grøntområder, forteller Stian Sandermoen, som er daglig le- der i Hedalm Anebyhus. – Vi ønsker å tilby sentralt be- liggende, solide og moderne boliger med sykkel- og gåav- stand til alt hva Råholt har å by på, sier Sandermoen, og legger til: – Området i seg selv har gode kvaliteter. Det er rett ut i marka med muligheter for utfoldelse og fysisk fostring. Vi ser eksem- pelvis for oss skøytebane, ake- bakke, klatreløype, hageparsel- ler i tillegg til ordinære grønt- områder med benker og diverse apparater. Kundene blir anta- kelig familier, men det legges opp til en miks for enhver mål- gruppe.
“Det er mangel på gode sentrale familieboliger i Eidsvoll, dermed har vi god tro på en anbefaling fra ad- ministrasjon og politikerne.
Ole Martin Almeli har årelang fartstid som entreprenør, og mener det er for tidlig å snakke om antall boliger. – I første omgang ønsker vi at området blir avsatt til boligbe- byggelse. Området er jo i over- kant av 100 dekar, så det er god plass. Vi ser nok for oss at leilig- hetsbebyggelsen plasseres på nedre del og familieboligene oppover i lia, forklarer Almeli, som påpeker nærhet til Læ- ringsverkstedet, samt at arealet på 10 mål som allerede er avsatt til framtidig barnehage, ligger midt i feltområdet.
Dyrket mark? Det er mye snakk om jordvern og dyrket mark når det kommer til utbygginger. – Når Råholt kirke har utvidet kirkegården er det ikke rare greiene som gjenstår nederst mot Trondheimsvegen, hevder Eirik Nordeide. – Men dette er uansett ikke en del av våre planer, ikke i denne omgang. Den øvre delen opp mot skogen er innmarksbeite. Matjord i denne sammenheng blir derfor å finne i hagene til de boligene som planlegges i rand- sonen opp mot skogen. Sånn sett blir det dyrket mer potet og gulrot til hagebrukene vi legger opp til enn eksisterende areal, presiserer Nordeide. – Her tilbys dermed framtidi- ge beboere mer dyrkbart areal enn vi fortrenger, således er vi i pluss, og dette er vel strengt tatt mer eller mindre rett i sentrum av Råholt. Det bygges nå tross alt fargerikt på mindre sentrale jordbiter enn dette, lenger fra sentrum, langsmed Trond- heimsveien om dagen.
Tradisjonelt mye forsinkelser Når første spadestikk kan set- tes i jorden er kvartetten av er- faring veldig usikre på. – Tempoet bestemmes av dem som er satt til å forvalte prosessen. Det er mange inter- esser og ikke minst er det snart valgkamp. Tradisjonelt er det mye som kan gi forsinkelser, sier Nordeide. – Vi håper da inderlig arbei- det er ferdigstilt før valget neste år. Da er det i utgangspunktet slik at de nyvalgte kan få sette sitt fotavtrykk på sin valgperio- de, dermed starter ny rullering for kommende 4-årsperiode. Det er mangel på gode sentrale familieboliger i Eidsvoll, der- med har vi god tro på en anbe- faling fra administrasjon og po- litikerne. Vi skal følge spent med, istemmer kvartetten.
